lykkelig hamster

Stephenie Meyer - The Host

2009-03-31T00:08:00.007+02:00

Da jeg fikk denne boken som gave var det første jeg tenkte at den var diger (litt over 600 sider), tett etterfulgt av skepsis fordi den var sci-fi. "Den er bedre enn den ser ut" lovet Christine meg, og jammen hadde hun ikke rett. Boken har vært umulig å legge ned.

Tittel: The Host (2008)

Forfatter: Stephenie Meyer, best kjent for å ha skrevet Twilight.

I et nøtteskall: Jorden er befolket med mennesker men de styres av parasitter (som forøvrig gjør en langt bedre jobb med å drifte stedet enn oss)

Favorittutdrag:
Ingen spesielle utdrag verdt å sitere, men alle betraktninger av mennesker "utenfra" og storheten hovedkarakteren Wanderer klarer å utvise gjør meg likevel litt sentimental. Jeg som alltid lo av mamma da hun gråt av onsdagsfilmen på TVNorge.

Tanker i ettertid: Når det menneskelige blir dyrisk og egoistisk og det som regnes som trussel er det eneste humane, hvem holder man en hand over da?

Anbefales: Alle som ikke egentlig liker sci-fi.

Karakter: B

Ny serieside

2009-03-30T23:52:00.009+02:00

Jada, jeg vet jeg er treg, men fritiden min er mer ettertraktet enn nylonstrømper under andre verdenskrig (forøvrig en uvant situasjon) om dagen.

Klikk på bildet for større og klarere bilde

Den hvite kaninen i Alice i eventyrland og Linn holder ca samme tempo

2009-03-18T21:43:00.008+01:00

I morgen reiser jeg hjemmefra 07.00, på jobb, så rett på en middag med styret, derfra med tog til Sande - sover 4 timer og kjører til flyplassen på Torp. Needless to say, det kan bli litt travelt å lage tegneserie denne uken, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.

Her er forøvrig en tegning jeg har laget i kveld, det er et bilde av kollegaen min og kjæresten hans, som skal gis som fødselsdagsgave. Stadig påminnelse om at jeg trenger å tegne flere menn (Kivle er neste mann på lista!) og at jeg slettes ikke er et fotoapparat.

Så har man pakket for Dublin, tatt oppvasken, ryddet rommet og tegnet litt. Da gjenstår bare en ting før vi kan si det er natta; en 16kilometers joggetur.

Johan Harstad - Hässelby

2009-03-17T22:47:00.005+01:00

Det begynner å bli noen måneder siden nå, at jeg satt på bar og hørte Frode fortelle om en genial bok. Den handler om Albert Åberg som har blitt voksen, og alt er helt jævlig, sier han. Jeg ler og tar en stor slurk mojito. Jeg bestemmer meg med en gang for at denne boken skal jeg lese. Jeg noterer meg navnet, men glemmer det like fort. Helt til jeg ramler over boken på Ark litt over et halvt år senere.

Tittel: Hässelby (2007)

Forfatter: Johan Harstad

I et nøtteskall: Albert Åberg som voksen, og alt er helt jævlig. (Frode sa det greit) kombinert med historiens største ryddesjau.

Favorittutdrag:
"Tålmodighet er et parti folk forlengst har sluttet å stemme på"

"Du vet, når man ser statistisk på det later det til å finnes tre grunnleggende regler for å kunne regnes som et normalt menneske: 1) Man skal ønske seg, og senere ta bilsertifikatet før man er 20, 2) Man skal sette inn alle ressurser på å finne seg en kone/mann/familie, med unger, to biler, enebolig eller leilighet over 120kvm, og ikke minst 3) man skal oppgi alle politiske synspunkt som tilhører venstresiden og begynne å stemme blått før fylte førti, samtidig som man anser sin fortid som en tid med naive, romantiserende idealer. Først når man stemmer blått, mot høyere skatter og for økt privatisering, er man voksen. Avvik fra en eller flere av disse reglene oppfattes som barnslig obsternasighet."

Tanker i ettertid: Jeg forstod til å begynne med ikke den brå overgangen fra det konkrete til det jeg opplevde som abstrakt, men jo mer jeg tenker på det jo mer genialt er det. Boken er i sin helhet fantastisk men tredje og siste del gjør boken uforglemmelig. Demonteringen har begynt.

Anbefales: Du trenger egentlig ikke å noengang ha likt Albert Åberg, for det gjorde aldri jeg - men jeg kan love deg at du kommer til å være nokså begeistret for Johan Harstad før du har bladd så alt for mange sidene.

Karakter: A

Ukens tegneserie

2009-03-15T20:30:00.005+01:00

Jeg løp de 15 kilometerne mine i dag, dersom noen lurte. Etter 3km hadde jeg fått våte sko, herlig herlig. Endte forøvrig opp i en langrennsløype i Bærum ett sted.

Kvelden har jeg brukt på å sitte å tegne tegneserie. Denne er litt mer sloppy enn den forrige. Handlingsmessig er den basert på en telefonsamtale med Linn Øydis, my partner in crime. Nok prat, her er ukens tegneserie fra meg:

Bra helg, anyone?

Chuck Palahniuk - Survivor

2009-03-09T11:25:00.007+01:00

Det har blitt mye Palahniuk de siste årene, men med god grunn - bøkene skuffer sjelden. Denne boken fant jeg under støvtørking i bokhyllen.

Tittel: Survivor (2003)

Forfatter: Chuck Palahniuk

I et nøtteskall: Himmelrike på jord kvadratmeter for kvadratmeterplanen til den kristenfundamentalske sekten går til helvete med god margin. Det er ikke måte på hvor mye passiv skade man kan volde ved å velge å ikke ta stilling og styring over eget liv.

Favorittutdrag:
"To stand here and try to fix her life is just a big waste of time. People don't want their lifes fixed. Nobody wants their problems solved. Their dramas. Their distractions. Their stories resolved. Their messes cleaned up. Because what would they have left? Just the big scary unknown"

"I tell her the story about my fish. This is fish number six hundred and forty-one in a lifetime of goldfish. My parentes bought me the first one to teach me about loving and caring for another living breathing creature of God. Six hundred and forty fish later the only thing I know is everything you love will die"

"Then because the caseworker thought it would make a good case study I had Koro Syndrome, where you're convinced your penis is getting smaller and smaller and when it disappears, you'll die. (Fabian 1991: Tseng et.al. 1992)"

"Since change is constant you wonder if people crave death because it's the only way they can get anything really finished."

Tanker i ettertid: Ai ai ai. Uten å ha gjort et eneste valg (rent bortsett fra å følge de bestemmelser andre gjør i den grad det kan sies å være valg når man er oppdratt til det) volder vår hovedperson ikke så rent lite skade. Ta styring blir vel moralen om det finnes noen.

Anbefales: Deg som ikke lett lar deg underholde.

Karakter: B

Helene Uri - De beste blant oss

2009-03-05T23:56:00.010+01:00

Jeg fikk denne boken til jul av bestevenninnen Linn Øydis med en liten notis: valgt på bakgrunn av tittel. Herlig er hun. Her er mine tanker om boka.

Tittel: De beste blant oss (2006)

Forfatter: Helene Uri

I et nøtteskall: Påfyll til alle fordommer du noengang har hatt ovenfor universitetsansatte ved UiO i ironisk kombinasjon med en sterk reminder om at fordommer straffer seg.

Favorittutdrag:
"Når man har brukt ti-femten år på å lære seg alt om vokalene i swahili eller metriske mønstre i Emily Dickensons lyrikk, har man ikke akkurat opparbeidet seg en kompetanse samfunnet forøvrig skriker etter"

"Han ser at hun har hår på overleppen, nei, ikke hår, men tett i tett med mørke dun som på en kiwi. Han liker det" (!!!)

Også er det noen fantastiske skildringer av skohyllen til Edith Rinkel, og nå vet jeg at jeg også skal ha en stor skohylle jeg kan se fra stuen der skoene står sortert etter farge.

Tanker i ettertid: Det er alt for lett å trekke likhetstegn mellom kjølighet og egoisme, og interesse og oppriktighet.

Anbefales: De fleste

Karakter: B

Første serieside - as promised

2009-03-01T23:25:00.008+01:00

Har sittet og tegnet til halv tolv, så det er med et nødskrik at jeg rakk å publisere min første tegneserie slik jeg lovet. Nåja, her er den. Det er mye som kunne vært bedre og kritikk tas i mot vel så godt som ros. Jeg ønsker å få til dette og dersom det ikke gir mening eller er crappy er det greit å vite slik at jeg kan justere meg deretter.

Løp forøvrig 12km (Ullern-Smestad-Montebello-Frogner) og ble stoppet etter 10km av en gammel mann som virket imponert over at ungdommen var ute og løp. Han smilte og vinket og sa det var bra greier. Hurra!

Nok utenomsnakk. Her er den, den mangler navn, signatur og substans men hei. Litt må man ha å jobbe med.

(klikk på bildet for å få det opp i full størrelse, klikk så igjen for å forstørre)

Jeg er kjæresten din nå

2009-02-17T11:45:00.006+01:00

Dagen begynte på Litteraturhuset. Herlig cafe, men er det noen som har lykkes i å finne annet enn shitty svensk litteratur i de bokhyllene? Ser Jan Thomas der oftere enn en god bok. Then again, det er kanskje noen som tar med seg de gode bøkene når de går.

Dette innlegget skal likevel ikke handle om litteraturhuset, fødselsdagen eller hvor bra drag jeg har på arbeiderpartimenn når jeg er full (og de er fullere) - men om boken jeg fikk av Steffen & Guro - Jeg er kjæresten din nå. Bare tittelen er hysterisk.

Tittel: Jeg er kjæresten din nå (2008)

Forfatter: Nina Hemmingson

I et nøtteskall: Svensk, men hører ikke hjemme på litteraturhuset av den grunn. Morsom tegneserie med substans.

Favorittutdrag: finner ingen av favorittutdragene mine nå, men her er i allefall et utdrag:

Tanker i ettertid: Jesus, hvor skummelt er det ikke at jeg finner igjen egne tankerekker i denne boken? Nåvel, det er vel litt av sjarmen.

Anbefales: Maria Mena og alle andre som syntes livet er vondt og vanskelig uten å evne å ta seg sammen.

Karakter: A

Girl Sailor

2009-01-27T23:11:00.005+01:00

Når man står med snø til midt på leggen kan det være godt å tenke på at det skal bli sommer. Sommeren skal jeg tilbringe med en stor samling bøker (sees kun slått av en enda større samling vinflasker) på dekk her:

Dette sammen med sangen Girl Sailor av The Shins fikk meg til å tegne denne kjolen, som jeg i ettertid ser ble vel...hva heter den asiatiske animeserien...Sailor Moon (?). Nåvel. Kunne jeg fått den ville jeg likevel hatt den.

Not that special men likevel

2009-01-13T19:49:00.006+01:00

Jeg drømmer som vanlig om kjoler jeg ikke finner i butikken. Denne er ikke så original, men jeg kunne tenkt meg en likevel. Overdelen er i chiffon og har stor knyting i nakken, underdelen er i silke. Vel, egentlig er det jo ingenting som er noe som helst - hele greia er i kulepenn og tusj på papir - men i hodet mitt er det chiffon og silke.

vårkjole II

2009-01-12T03:35:00.007+01:00

Klokken er kvart på fire og jeg får ikke sove. Burde egentlig være fornøyd med dagens tegneinnsats da jeg lagde engelen til Elisabet tidligere i dag. Jeg er egentlig ikke sikker på om jeg tør sove engang, for sist jeg sovnet såher sent forsov jeg meg til jobb med -hold deg fast- fire timer.

Sist jeg bestemte meg for å tegne vårkjole så den slik ut. Siden da har jeg gjort noen justeringer. Jeg har forelsket meg i kombinasjonen sand, hvitt og korall (som ser rosa ut på bildet) og liker det fortsatt enkelt og litt futuristisk. Tenk så bra med en sandfarget trenchcoat til. Det er slurvete tegnet, men du skjønner hva jeg mener - nå, om bare jeg fikk noe styr på dette med symaskin.

Angel on The Subway

2009-01-11T20:37:00.008+01:00

Laget denne som en going away gave til Elisabet som flytter til Stockholm. Jeg tok utgangspunkt i dette bildet, som jeg liker kjempegodt.

Sånn ellers har det vært en finfin helg fylt med venner og øl, søvn, Ben & Jerrys iskrem og litt familie. Det kan vel egentlig ikke bli bedre.

Khaled Hosseini - Tusen Strålende Soler

2009-01-03T20:53:00.008+01:00

I dag har jeg tømt en flaske nesespray (overstiger klart etikketens anbefalning om 1 spray i hvert nesebor 3 ganger om dagen) en tørkerull, nesten hostet opp en lunge, sett Batman Begins på en skam av en farge TV og lest tusen strålende soler. Dette innlegget er tilegnet det siste punktet på listen - resten er jeg så lei av at det ikke er verd tiden.

Tittel: Tusen Strålende Soler (2007)

Forfatter: Khaled Hosseini

I et nøtteskall: Afghanistans svar på Sigrid Undset viser kostnaden av menn som i beste fall er blinde for seg selv og verden forøvrig.

Favortittutdrag: Jeg har ingen direkte sitater å trekke frem fra denne boken. Det er historien i sin helhet som er sterk. Siden jeg også bare har lånt boken har jeg ikke hatt anledning til å tusje slik jeg pleier i mine egne når jeg kommer over noe jeg liker. Skal jeg trekke frem noe må det være Mariams avskjed med Laila, den delen av boken gjorde et stort inntrykk på meg. Jeg husker jeg tenkte at Mariam var en stor person flere ganger gjennom boken. Når Laila åpner gaven fra Mariams far er også en av gangene jeg får tårer i øynene. Enten har jeg blitt sentimental på mine eldre dager, eller så er det denne influensaen.

Tanker i ettertid: Jeg leste boken på en dag, det må da være definisjonen av en bok man ikke klarer å legge fra seg. Det var en prøvelse å lese hvordan karakterer du unnet bedre stadig ble offer for sine omgivelser og med - ja jeg vil ikke si mennesker- menn uten å bli bitre og hatefulle.

Anbefales: Jeg kan ikke komme på noen jeg ikke vil råde å lese boken. For å si det som Jonathan Yardley uttalte til the Washington Post Book World: "Just in case you're wondering whether Khaled Hosseini's A Thousand Splendid Suns is as good as The Kite Runner, here's the answer: No. It's better. "

Karakter: A

kLife

2008-12-29T15:10:00.006+01:00

Etter bestilling fra Trond laget jeg denne tegningen som gave til Kjersti. Jeg skammer meg for at det har tatt så lang tid å komme i gang med tegningen, men har fulgt bloggen hennes nøye for å bli bedre kjent med henne underveis.

Trond har fortalt meg endel om Kjersti og at Kjersti er bra er det ingen tvil om. Bloggen er like herlig som jenta selv og handler primært om mote, arkitektur og Kjerstis liv. Det er kanskje litt småteit å si, men bloggen har inspirert meg. På hvilken måte? Jo jeg har blitt mer opptatt av å være meg på samme måte som Kjersti er seg. Å i større grad være det som definerer en. Så jeg har tegnet mer, kledd meg mer etter egen kreativitet enn mote og kanskje også vært litt gladere. Kudos til Kjersti for det. Bloggen finner du forøvrig her: http://klife.nettblogg.no/

Tradisjoner Tradisjoner

2008-12-25T14:54:00.006+01:00

Julen handler om tradisjoner. At ting er som de alltid har vært. Jeg er tilbake på samme sted som jeg vokste opp, og på rommet jeg brukte å sitte fra jeg var 15-18 og drømme om Torbjørn Røe Isaksen (i mens alle mine andre venninder drømte om Leonardo DiCaprio). Det har gått noen år nå, men tilbake hjemme må jeg erkjenne at jeg fortsatt har en weak spot for Torbjørn. Ha ha. For dere som ikke vet hvem han er anbefaler jeg boken "Høyre om! - for en ny konservatisme"

Tegningen er laget i dag. Jeg har et godt stykke igjen å gå med tegning generelt, for Torbjørn ser betraktelig bedre ut enn dette.

Charles Bukowski - Ham on Rye

2008-12-23T23:43:00.006+01:00

Lange arbeidsdager har trenert lesingen i det siste, men nå er jeg endelig ferdig med Ham on Rye. Jeg har lenge tenkt jeg burde lese noe av Bukowski, - så det er en ting mindre å tenke på i 2009.

Tittel: Ham on Rye (1982)

Forfatter: Charles Bukowski

I et nøtteskall: kviser, ydmykelser, meningsløshet og alkoholisme. Åja, og endeløse skildringer av kvinneben.

Favortittutdrag:

"I didn`t have any friends at school, didn´t want any. I felt better being alone. I sat on a bench and watched the others play and they looked foolish to me."

"There would never be a way for me to live comfortably with people. Maybe I`d become a monk. I´d pretend to believe in God and live in a cubicle, play an organ and stay drunk on wine."

"I had noticed that both in the very poor and very rich extremes of society the mad were often allowed to mingle freely"

Tanker i ettertid:

Jeg har vært nokså opptatt av i hvilken grad jeg liker hovedkarakterene i bøker i det siste, og la oss si det sånn, hadde Henry Chinaski og jeg gått på skole hadde vi neppe vært venner - selv om jeg er tilbøyelig til å følge resonnementene hans. For meg er noe av poenget med å lese å tilegne meg nye perspektiver, så hvorfor ikke tilegne seg et utgangspunkt som sikrer stor grad læring - nemlig personen som er så ulik deg at en samtale i dagliglivet neppe ville funnet sted.

Anbefales: Den som trenger litt nye perspektiver

Karakter: C. Ikke helt min kopp te.

hemmelige streker - og en cover up

2008-12-20T01:53:00.005+01:00

Joda, jeg har tegnet i det siste (på tross av at jeg har jobbet rekordmye!) men kan ikke publisere det før den som skal overraskes har..vel blitt overrasket. Derfor lagde jeg en 15 minutters skisse som jeg pretensiøst nok har gitt navnet vinter <3

barndomsdrømmer

2008-12-09T00:50:00.006+01:00

Før jeg ble fornuftig (les:feig) og bestemte meg for å studere økonomi og markedsføring hadde jeg en barndomsdrøm om å bli klesdesigner. I kveld lot jeg sakspapirer være sakspapirer og satte av litt tid til å tegne. Skulle jeg ønsket meg en vårkjole ville den sett slik ut:

Jordy - Superoboturbo

2008-12-02T22:36:00.007+01:00

Jeg har tidligere nevnt Jordy. Han er en fantastisk kunstner og jeg elsker stilen hans. Åja, også er han egentlig ganske kjekk (jeg bare klarer ikke få det frem på tegningen!) Sjekk ut strekene hans på: www.superoboturbo.com de likner ikke på noe annet du har sett før.

Fun Light Non Stop i blekk og tusj

2008-12-01T20:57:00.008+01:00

Jeg har forsøkt å tegne Christina. Hun var en glede å tegne. En kamerat pekte raskt ut at bildet klart skilte meg fra mine andre. Det var gladere mente han bestemt. Gleden tror jeg har utspring i identiteten til bloggen, den lar deg ta del i hennes fargerike sjarmerende verden. Ta en titt og bli fanget opp av flotte bilder, søte tekster og fresh stil. Skulle ønske min stil var like konsistent.

onsdagsstrek - bør den omdøpes tordagsstrek?

2008-11-27T01:11:00.006+01:00

Det er noe merkelig tilfredsstillende å arbeide 16 timer. Man finner en rytme, og listen over ting som er gjort blir lang. Dagen får formål. Arbeidsnarkoman? Nei altså, egentlig vil jeg bare unnskylde at jeg ikke har postet, men jeg kom nettopp hjem fra jobb. Unnskyld meg derfor at jeg laster opp noe gammelt. Lover fersk strek til helgen. Da har jeg -ingen- planer. Mja, med unntak av å komme meg etter julebordene i morgen og på fredag.

Forsinket onsdagsstrek

2008-11-20T00:56:00.005+01:00

Ukens strek er ganske enkel, det er fordi jeg har 3 andre tegninger på hold som skal gjøres ferdig denne uken. Fordi de er vennetjenester publiseres de ikke før de (forsøkt) avbildede sier det er greit :)

onsdagsstrek - sakspapirskriblerier

2008-11-12T22:30:00.004+01:00

Her er mine tanker om vedtektsendringene. Not really, men noen ganger må man bare tegne litt.

onsdagsstrek - ballpoint emotions

2008-11-05T23:32:00.007+01:00

Nesten alle mine tegninger har ett ansiktsutykk; apati. Derfor har jeg forsøkt å leke meg litt med andre ansiktsutrykk, regner med å fortsette å øve.

onsdagsstrek - kulepenn på kontoret

2008-10-29T18:22:00.005+01:00

Tight uke igjen. Her er en fresh onsdagsstrek (fresh som i ny ikke vel...fresh). Bildet er av klærene jeg har på meg og favoritthårsfrisyren om dagen.

Hvis du vil, kan du se bilde av meg med denne bekledningen her

onsdagsstrek

2008-10-22T21:35:00.005+02:00

Portia De Rossi som Nell Porter var min heltinne under Ally McBeal farsotten, ukens onsdagsstrek er derfor Nell.

når man kikker tilbake

2008-10-19T14:36:00.009+02:00

Søndag og man er hjemme på besøk. Jeg finner de gamle tegnebøkene mine i bokhyllen i peisestuen. Det er rart hvordan ting endrer seg.

2007

Fjorårets tegninger skilte seg vel ikke stort fra årets, med unntak av at de var flere. Men det jobber jeg med.

2003

Kommer over disse fra 2003. Rart å tenke på det er 5 år siden, at jeg var 19 og forelsket.

2000

Enda morsommere er det å finne 8 år gamle tegninger. Jeg tegnet stort sett to typer tegninger. Fantasy (for at det skulle passe inn på det eneste stedet jeg visste om som man kunne få publisert - Elfwood. Stedet har forøvrig ikke endret seg det grann.) og trance/clubbing-tegninger. Gjett 3 ganger hvem som gledet seg til Hyperstate i 2000.

onsdagsstrek

2008-10-15T23:08:00.005+02:00

Denne ukens onsdagsstrek er førsteutkast til et bilde jeg gjør som en vennetjeneste. Jenta bildet skal være av er egentlig kjempesøt, så hvorfor min tegning ser ut som ET vet jeg virkelig ikke. Det betyr uansett at jeg må prøve igjen.

John Kennedy Toole - A Confederacy of Dunces

2008-10-11T19:02:00.008+02:00

Om det henger en lapp med bilde av meg på bakrommet til ARK på Jernbanetorget er uvisst, men at en moderne klassiker er noe jeg bør ha med meg hjem er selgeren bestemt på. Kjenner forøvrig at all denne ARK kjøpingen min gir meg dårlig samvittighet. Fra nå av er det kun Akademika som gjelder.
Tittel: A Confederacy of Dunces (1980)

I et nøtteskall: Ignatius er det tyvende århundres Don Quijote

Favorittutdrag:
"Then you must begin a reading program immediately so that you may understand the crisis of our age. Begin with the late Romans, including Boethius, of course. Then you should dip rather extensively into early Medieval. You may skip the Renaissance and the Enlightenment. That was mostly dangerous propaganda, Now that I think of it, you had better skip the Romantics and the Victorians, too. For the contemporary period, you should study some selected comic books...I recommend Batman especially, for he tends to transcend the abysmal society in which he's found himself. His morality is rather rigid, also. I rather respect Batman."

Tanker i ettertid: Det er vanskelig å engasjere seg når man ikke liker hovedpersonen i boken. Ignatius er dysfunksjonell, lat, feit, selvopptatt og opphengt i middelalderen (I motsetning til meg som bare er dysfunksjonell, lat, feit og selvopptatt). Historien til forfatteren er langt mer interessant enn selve boken. Tooles bok vant Pulizer da den ble publisert 11 år etter hans selvmord. Det var moren som leverte inn utkastet. Jeg er klar over at boken er en kultklassiker, men jeg klarer ikke å like den likevel.

Karakter: C

Forsinket onsdagsstrek

2008-10-09T17:38:00.010+02:00

Har vært på seminar og ikke hatt mulighet til å scanne. Det jeg derimot har hatt mulighet til er å tegne. Mest i margen på notatene mine, men her er det minst konfidensielle fra de to siste dagenes styreseminar.

Sio HS: Jeg er den lille pæra med undulatøynene foran, de tre andre kan velge hvem de vil være.

Jeg aner ikke hvor ofte jeg tegner forskjellige versjoner av akkurat dette motivet. Altfor ofte.

onsdagsstrekene

2008-10-01T23:57:00.005+02:00

Onsdagsstrekene begynner å bli en føljetong av mine manglende scannerkunnskaper og tegnetid. Jukser igjen og poster noe jeg håper dere ikke har sett før.

Alessandro Boffa - Du er et dyr Viskovitsj

2008-09-25T11:20:00.011+02:00

Nok en gang befinner jeg meg på ARK jernbanetorget. Det er rart hvordan samtalen alltid er den samme. Den ARKansatte konluderer denne gangen med at det er på tide å bevege seg over på moderne klassikere. Denne er morsom, sier han og plukker opp en bok jeg neppe ville valgt selv. Han ber meg lese innledningen.

"Vi var alene igjen på et isflak som fløt avgårde i polarnatten. Viskovitsj snudde seg og sa til meg: "Kjære venn, jeg vil at du skal forevige vår samtale svart på hvitt" Jeg forklarte ham at det ikke var mulig, at jeg var en pingvin, og at det å "forevige svart på hvitt" for meg egentlig betydde å lage flere pingviner. Dessuten hadde jeg annet å tenke på."

Solgt, ler jeg.

I hvert kapittel er Viskovitsj (Visko) et nytt dyr. I hvert kapittel møter han Ljuba. Hele boken er bygget opp på små fascinerende historier som får en til å le. Visko som snegle, helt oppgitt over at det eneste snegleselskapet du kommer til å få resten av ditt liv er de sneglene du omgir deg med når du kommer til verden. Dette fordi du aldri rekker å bevege deg langt nok vekk fra de i løpet av din levetid, de vil alltid være innen synsrekkevidde. Visko som labrotte, løve, hai og møkkbille. For å nevne noe. Ettersom jeg leser ser jeg for meg det siste kapittelet der Visko er menneske og interaksjonen med Ljuba endelig gir mening. Fra et menneskeperspektiv anyhow. Men nei. I siste kapittel er Visko mikrobe. Jeg elsker Boffas måte å skrive på og hele boken var lest på under ett døgn.

Tittel:

Du er et dyr Viskovitsj (1998)

I et nøtteskall:

Artig, absurd og lærerik.

Favorittutdrag/ Quotes:

"Vi snegler har et ordtak: Elsk dine nærmeste for den som er fjern forblir det. "

"Hun var den styggeste og tristeste hunnen i hele kolonien, den kjedeligste og dummeste. Nettopp derfor hadde jeg valgt meg henne. Fordi bare et nitrist liv basert på frustrasjoner gir legger forholdene til rette for behagelige og storslåtte drømmer. Og det er de øyeblikkene som teller."

Tanker i ettertid:
Det er god grunn til å begynne å lese bøker også uten misantropisk vri.

Karakter:
A

fucking enlightened

2008-09-24T23:37:00.008+02:00

Etter å ha trålet byens utvalg av mulifunksjonsmaskiner har jeg nå klart å oppdrive en scanner. Ingen fax, kopi eller printerfunksjon. Den hentes i morgen. I can`t wait.

onsdagsstrekene

2008-09-17T23:30:00.005+02:00

siste onsdag uten scanner. Må ærlig innrømme jeg drar et gammelt om enn upublisert triks her og poster en tegning jeg har hatt liggende. Livet er hektisk akkurat nå, men neste onsdag - da er det en fersk strek.

onsdagsstreker

2008-09-03T23:21:00.006+02:00

Etter å ha snublet over bloggen til Igor + Andre
har jeg bestemt meg for å begynne å poste tegninger ukentlig. Hver onsdag for å være presis. Jeg trenger uansett en grunn til å tegne mer. Trenger en scanner, men det ordner seg. I allefall den 20.

Det første onsdagsbildet følger her (bær over med meg, bildet er tatt med webcam)

Mathias Faldbakken - Unfun

2008-05-10T23:59:00.006+02:00

Den ble lest på en dag. Det er i overkant ivrig, men hva gjør man ikke for å glemme bacheloroppgaven.

Tittel: Unfun (2008)

Forfatter: Abo Rasul (Mathias Faldbakken)

I et nøtteskall: "At least I hate myself as much as I hate anybody else" Skal man behandle andre som seg selv, når man vil seg selv vondt?

Favortittutdrag:

"kapittelet om menneskehannen og hans kropp er et sørgelig kapittel. Hvordan kan det ha seg at naturen gjorde så og si alle eksemplarer av hanndyret såpass lite tiltrekkende? Jeg lurer på hvor mange ganger en gjennomsnittlig utseende mann blir begjært i løpet av et liv. Virkelig begjært av en dame. Det kan ikke være mange"

"Jeg vil så og si alltid være alene. Jeg trives ikke i mitt eget selskap, men jeg foretrekker likevel å være alene; andres selskap er mitt eget selskap pluss de andres, og det er et regnestykke som ikke går opp. Jeg liker best å være sammen med folk som også helst vil være alene, og det er som oftest menn. "

"Jeg bryr meg ikke. Jeg har alltid hatt problemer med å si dette rett i ansiktet på folk, men jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om noen ting, men jeg uttrykker det ikke - jeg er ikke en sånn som ikke bryr meg på en ivrig måte - jeg bare sitter her og bryr meg ikke."

"Hva er en skandinav? En skandinav er en person som til daglig lever i spennet mellom to vesensforskjellige følelser. Følelsen av usårbarhet: jeg kan ikke skades (av det jeg ser på TV) - og følelsen av utilstrekkelighet: jeg har ikke mulighet til å påvirke (det jeg ser på TV)."

Tanker i ettertid:

Det er vanskelig når man har så mange forventninger knyttet opp mot en bok. Jeg har ventet på den siden Faldbakken lovte å ha den ute i fjor engang. Det er umulig ikke å sammenlikne den opp mot de andre to i serien av tre. Den hadde færre poeng, enn de to andre. Færre små reflekterende avsnitt. Samtidig syntes jeg historien var bedre. For meg ligger likevel verdien i de små avsnittene som speiler tankene til hovedpersonene. De ble det litt for få av denne gangen mener jeg.

Anbefales: De som har lest Cocka Hola Company og Macht und Rebel.

Karakter: B. Det er da Faldbakken, og ingen skriver som ham.

UNFUN

2008-04-11T23:15:00.005+02:00

Mathias Faldbakken har endlig fått ut fingeren og gir i morgen ut boken han har lovt oss siden før jul. Tittelen er unfun og den utgjør den tredje og siste boken i serien skandinavisk misantropi. Forlaget er Cappelen og jeg er ganske sikker på at i allefall Trondsmo bør ha den inne i løpet av neste uke.

Bøkene er som regel like deler intelligent og hatefulle, regner ikke med at unfun er noe unntak.

PS. Dersom noen vet når/hvor han har kunstutstilling neste gang, legg gjerne igjen beskjed.

kronisk skribletrang som sosial dysfunksjon

2008-01-17T02:44:00.004+01:00

Jo mer jeg tegner, jo færre vakre ting finner jeg å glede meg over.Jeg kan ikke huske sist jeg så noe jeg syntes var pent.

Jo mer jeg tegner jo svakere blir språket mitt,
når var jeg sist velformulert?

Jo mer jeg tegner,
dess mindre sosial blir jeg.

Likevel klarer jeg ikke legge pennen ned.

Haunted av Chuck Palahniuk

2007-12-10T22:47:00.004+01:00

Til tross for at både forsiden og tittelen indikerer at dette er crap i poketformat, er det ikke det. Det har blitt mye Palahniuk i det siste, noe en som kan jobben sin (mersalg!) på ARK i stor grad kan takkes for. Boken består av en rekke short-stories knyttet sammen med en overliggende historie. Kvaliteten på førstnevnte gruser sistnevte forøvrig, men det er alt god lesning. Forfatteren selv argumenterer i prologen med at svært få bryr seg med bøker. Bøker bør egentlig ikke defineres som massemedium. Ingen har tatt seg bryet med å forby en bok på flere tiår, skriver han. Og det kan syntes som man kommer unna med langt mer i bøker enn øvrige massemedier som musikk og film. Du kan ikke synge fuck i beste sendetid, MEN du kan publisere boken som har fått 73 personer til å besivime under høytlesning av den første short-storien guts. Jeg er egentlig fornøyd med den ordningen. Det har ikke noe for seg å dra det vidre. Betraktningene er så overfladiske at det ikke belyser debatten likevel.

Boken har gjort meg kvalm, fått meg til å le og av og til legge den vekk i avsky. Anbefaler den likevel. Jeg mener, dersom du har lyst til å føle noe annet enn du følte før du plukket opp en bok kan du likegjerne føle det skikkelig. Nok utenomprat.

Tittel:
Haunted - A novel of stories (2005)

I et nøtteskall:
Historier du ikke glemmer i ettertid.

Favorittutdrag/ -quotes:

"People in france have a phrase; "Spirit of the stairway" in french: Espirit d`Escalier. It means the moment that you find the answer but it is too late. Say you`re at a party and someone insults you. You have to say something. So, under pressure, with everybody watching, you say something lame. But the moment you leave the party... As soon as you start down the stairway, then - magic. You come up with the perfect thing you should have said" (ikke egentlig noe å tenke over, men OK å lære nye utrykk)

"When everyone can afford the best, the truth is, it does look a little - common."

"War. Starvation. Plague. They fast-track us to enlightenment"

"The difference between how you look and how you see yourself is enough to kill most people"

"Abused kids abuse what they can"

"..they ain`t bad people, just typical of what we`re trying to rise above"

"I used to see photographs of those people behind barbed wire in death camps" she says. "those living skeletons. And I always thought: Those people could wear anything"

"In a world where the overall standard of living is at a peak...in a culture where each person is held responsible for their life - here, animals are fast becoming the last real victims. The only slaves and prey. Animals are how we define humans. Without animals there would be no humanity. In a world of people, people will mean nothing"

"We need some way to exhaust our fight-or-flight reflexes. Those skills we learned over the past thousand generations. If we ignore our need to hurt and get hurt, if we deny that need and let it pile up, that`s when we get wars. Serial killers. School shootings. You`re saying we have wars, Saint Gut-free says, because we have a low threshold for boredom? And the missing link says; we have wars because we deny that low threshold."

Tanker i ettertid:
Bortkastet var det ikke, men jeg er glad det er over.

Karakter: B

Menn Som Hater Kvinner

2007-09-17T23:42:00.006+02:00

"årets beste bok" forsikrer ekspeditøren på ARK pocket meg, og rekker meg en tykk (500s+) bok.

"solgt" smiler jeg, betaler og løper til toget.

Krim er ikke helt min greie, det skal jeg være den første til å innrømme. Boken overrasket positivt.

Tittel: Menn Som Hater Kvinner (2006)

Forfatter: Stieg Larsson

I et nøtteskall: Wonderboy møter perfekt krim.

Favortittutdrag:
Avsnittet der Henrik Vagner forklarer viktigheten av å ta hevn. Man bygger seg opp etter svik, lar tid gå og tar så hevn når den som forulempet en har glemt det hele.

Ellers finner jeg en av samtalene mellom finansjournalisten Mikael Blomkvist og dysfunksjonelle Lisbeth Salander priceless. Mikael spør Lisbeth hva man gjør i en situasjon der faren din forgriper seg på broren din og begge forgriper seg på deg. "Slår i hjel faenskapen" svarer Lisbeth kaldt. (til info: Lisbeth er 150 høy og veier 45 kg)

Boken er tett opp mot blottet for gode quotes. Likevel har den ingen problem med å få meg til å lese 300 sider uten pause.

Tanker i ettertid:
Boken er kompleks og intelligent - skal jeg si jeg savner noe er det bedre dialoger karakterene i mellom. Den beste boken jeg har lest innen krimsjangeren.

Anbefales: Primært gutter i blå skjorte på påskeferie.

Karakter: B

Chuck Palahniuk - Lullaby

2007-09-10T16:55:00.004+02:00

På ARK Pocket// Oslo S begynner de nå å huske meg. Det er fordi vi har den eksakt samme dialogen hver gang.

ARK-pocket ansatt: hei, kan jeg hjelpe deg?
Linn: Jeg trenger en bok
ARK: Jaha? Noen spesiell bok?
Linn : Nei. En bra en.
ARK: Hva liker du da?
Linn: Abo Rasul med Macht und Rebel.
ARK: Åja, det er deg ja. Da finner vi en ny av Palahniuk.

Forfatter: Chuck Palahniuk

Tittel: Lullaby (2002)

I et nøtteskall: Når skal vi spise? Når vi er lederene av hele verden, er udødelige, eier alt og alle elsker oss.

Favorittutdrag:
"The trick to forgetting the big picture is to look at everything close-up"

"Every place is the same place"

"To justify any crime, you have to make the victim your enemy. After long enough, everyone in the world will be your enemy. With every crime, you`re more and more alienated from the world. More and more you imagine the whole world is against you...The only way out, will be to surrender and let the world kill you for your crimes. Or we can kill ourselves. I ask if this is more Wiccan nonsense. And Mona says "No actually,it`s Karl Marx." After killing someone, those are the only way ways back to connect with humanity."

"If you ask me, reincarnation is just another way to procrastinate"

"The best way to waste your life is by taking notes. The easiest way to avoid living is to just watch"

Tanker i ettertid: Jeg ble litt glad og litt bekymret over at jeg føler jeg kan vise tilbake til gamle dagboknotater som sier det samme som Palahniuk. Jeg tror egentlig alle er ganske like, så det er ikke så rart. Ikke egentlig. Jeg likte sluttscenen godt, den var utrolig.

Karakter: C

Uke #13, Choke

2007-04-02T00:54:00.004+02:00

Tittel: Choke (2003)

Forfatter: Chuck Palahniuk

I et nøtteskall: What would Jesus –NOT- do? Fight Club for sex addicts.

Favortittutdrag:

”Then she turns on the TV, some soap opera, you know, real people pretending to be fake people with made-up problems being watched by real people to forget their real problems”

”It’s OK if there isn’t a God anymore, but I still want to respect something. I don’t want to be the center of my own universe”

”After I fill the gas tank (of the car), I just find some accident and get in line. Just to feel like I’m part of something”

Tanker i ettertid:

Jeg er ikke helt komfortabel med at hovedpersonen er en utagerende sexavhengig, men boken hadde mange nok gode samtaler, øyeblikk og poeng til at den utvilsomt var verd tiden.

Anbefales: De fleste med forkjærlighet for feelbad litteratur og sarkastisk humor.

Karakter: B

Ukens bok uke 11

2007-03-14T22:53:00.003+01:00

Min venn Arne Fismen har lært meg min beste vane - å lese en bok ukentlig. Nå som det er Mammutsalg er det greit å fylle opp hyllen.

Ukens valg er:

Tittel: Sultekunstnere (2000)

Forfatter: Finn Skårderud (psykiatriker/kulturskribent extraordinare)

I et nøtteskall: kroppens kulturhistorie med fokus på det dysfunksjonelle

Favortittutdrag:

”Det finnes en velment offentlig politikk for det meste. Gro Harlem Brundtland har sammen med andre partiledere uttalt at staten må bidra til å legge forholdene til rette for et godt seksualliv. Jeg vil ikke ha staten i min seng”

”kulturen former familien. Familien former individet. Individene utgjør kulturen”

”Den økende vekten på det følelsesmessige, nesten terapeutiske innholdet i ekteskapet er også et uttrykk for sekulariseringen med Gud som er blitt arbeidsløs”

Tanker i ettertid:

Mange. Primært at på samme måte som man kan reversere tid og flykte tilbake til barndommen, kan man redusere faktisk levetid til en tredjedel av gjennomsnittet. I tillegg fikk jeg underbygget en rekke teorier om sult som mentalt og psykisk fenomen.

Anbefales:

Spesielt intresserte, Uro (Skårderud 1998) er en mer generisk bok som trolig fenger flere – en riktig god en og.

Karakter: B

Oversikt over bøker så langt

Uke 10: Kurt Vonnergut // A Man Without a Country // 2005// politikk, samfunn// C

Uke 9 : Michael Pollan// The Omnivores Dilemma// 2006// samfunn, ernæring// B

Uke 8 : Dale Carnegie // How to Win Friends and Influence people// 1937// sosial// A

Uke 7 : Bård Torgersen // Alt Skal Vekk// 2006// skjønnlitt//F

Uke 6 : Haruki Murakami // Kafka on the Shore// 2005// skjønnlitt// A

Uke 5 : Anne-Kat Hærland// Krig og Fred og Religionspolitikk og sånn// 2005// surr// C

Uke 4 : Paul Auster// Brooklynsk Dårskap// 2005// skjønnlitt// C

Uke 3 : Michael Crichton// State of Fear// 2004// skjønnlittslashpolitikk// A

Johan Norberg// In Defence of Global Capitalism // 2003// politikk// A

Uke 2 : Thomas Friedman// The World is Flat //2005 //økonomi,politikk// A

Uke 1 : Bertrand Russell// Staten og Individet//1948// politikk// B

Merk: karakterer er bare fordi jeg føler terningkast er litt VG.

Bård Torgersen - Alt Skal Vekk

2007-02-15T10:33:00.005+01:00

"Sterk debut om å gå til helvete...En tydelig og god debut fra the wild side"
var det Jonny fra Dagbladet hadde å si om Bård Torgersens debut Alt Skal Vekk (2006)

Vel. Det nærmeste Jonny kan ha vært helvete må være å miste hele teposen med lappen oppi tevannet. Alt skal vekk var på sitt sterkeste misantropiens rusbrus i en bar alt annet serveres on the rocks.

Anbefaler Bård og Jonny å lese Abo Rasul - Macht und Rebel, redefinere helvete og parkere tastaturet til det er overstått.

Uro

2006-12-03T21:01:00.003+01:00

Så, den indre uroen jeg opplever er i følge Schiffmann og Kanuk (2004) forårsaket av et udekket behov. At behov melder seg etter en hel dag over bøkene, er ikke overraskende. Bevares, jeg ser logikken. Men det gir seg ikke av den grunn. Derfor har jeg forsøkt å finne noe lite tidkrevende, et behov jeg kan dekke, et substituttbehov som lar seg samkjøre med lesingen. Needless to say. Jeg er mett. Skulle gått for et annet behov.