Khaled Hosseini - Tusen Strålende Soler

I dag har jeg tømt en flaske nesespray (overstiger klart etikketens anbefalning om 1 spray i hvert nesebor 3 ganger om dagen) en tørkerull, nesten hostet opp en lunge, sett Batman Begins på en skam av en farge TV og lest tusen strålende soler. Dette innlegget er tilegnet det siste punktet på listen - resten er jeg så lei av at det ikke er verd tiden.


Tittel: Tusen Strålende Soler (2007)

Forfatter: Khaled Hosseini

I et nøtteskall: Afghanistans svar på Sigrid Undset viser kostnaden av menn som i beste fall er blinde for seg selv og verden forøvrig.

Favortittutdrag: Jeg har ingen direkte sitater å trekke frem fra denne boken. Det er historien i sin helhet som er sterk. Siden jeg også bare har lånt boken har jeg ikke hatt anledning til å tusje slik jeg pleier i mine egne når jeg kommer over noe jeg liker. Skal jeg trekke frem noe må det være Mariams avskjed med Laila, den delen av boken gjorde et stort inntrykk på meg. Jeg husker jeg tenkte at Mariam var en stor person flere ganger gjennom boken. Når Laila åpner gaven fra Mariams far er også en av gangene jeg får tårer i øynene. Enten har jeg blitt sentimental på mine eldre dager, eller så er det denne influensaen.

Tanker i ettertid: Jeg leste boken på en dag, det må da være definisjonen av en bok man ikke klarer å legge fra seg. Det var en prøvelse å lese hvordan karakterer du unnet bedre stadig ble offer for sine omgivelser og med - ja jeg vil ikke si mennesker- menn uten å bli bitre og hatefulle.

Anbefales: Jeg kan ikke komme på noen jeg ikke vil råde å lese boken. For å si det som Jonathan Yardley uttalte til the Washington Post Book World: "Just in case you're wondering whether Khaled Hosseini's A Thousand Splendid Suns is as good as The Kite Runner, here's the answer: No. It's better. "

Karakter: A